Julen hadde ikke vært den samme uten ......
23.01.2010
v/Camilla Lunde
For femte år på rad er vi så heldige å få Andrei og Oksana på besøk hos oss over jul og nyttår. Hentet dem på Gardermoen den 21. desember. Da hadde de fløyet alene sammen med Zenja som var veldig glad for å få gi fra seg Andrei. Merkelig, han hadde sikkert oppført seg eksemplarisk på flyetJ
23.01.2010
v/Camilla Lunde
For femte år på rad er vi så heldige å få Andrei og Oksana på besøk hos oss over jul og nyttår. Hentet dem på Gardermoen den 21. desember. Da hadde de fløyet alene sammen med Zenja som var veldig glad for å få gi fra seg Andrei. Merkelig, han hadde sikkert oppført seg eksemplarisk på flyetJ
Som tradisjon er, bar det hjem til ekte lørdagspizza, også kjent som grandiosa. Det tok litt tid før de falt til ro den første kvelden, men hva annet kan man vente seg.
Det har blitt en del skigåing i Nordmarka, som oftest fra Frogneseteren til Sogsvann eller Hammeren, med en liten stopp på Ullevålseter. Der vanker det alltid gulrot til den ene ponnien som er igjen, mens vi koser oss med matpakke og varm kakao. Oksana begynner å bli dreven på ski og har sluttet å ta dem av i nedoverbakkene eller å bare sette seg nedJ
Noen dager etter jul dro vi på hytta på Gjerstad. Selv om det verken er vann eller strøm, er det ikke mangel på komfort da alt er lagt til rette av Wenche. Merker det nesten ikke. Her gikk vi på ski, spilte Uno og lagde snøhytte, hvor vi spiste kvelds i - jeg-vet ikke hvor mange minus, men det var godt å komme inn igjenJ Vi dro på kino i Risør og så "Melvin og Gjengen", og det ble en tur til Gautefall hvor vi tilbrakte en dag i akebakken. Vi var vel noen av de siste som dro derfra, så til neste år vet jeg at det er en suksess hvertfall. Og her finnes det jo både svømmebasseng og biljard, så intill de lærer seg slalom er det mange ting vi kan finne på her med dem.
I år var det ingen juletrefest, men vi var på besøk hos min bror og min svigerinne og deres to vakre døtre. Andrei og Oksana syntes det var stas å leke med dem. Men etter hvert fant Andrei det mer interessant med tegnefilm, mens Oksana elsket å leke med de to små. Hun ville vært en ypperlig barnevakt.
Det er festlig å se Andrei med små barn. Da det som regel er vi som må be han la være å pelle på absolutt alt han ser, er det nå han som løper etter dem og passer på.
Hoppeland er blitt et fast innslag i programmet, og i år var intet unntak. Denne gangen til Røa som da er mye nærmere og like bra, så her blir vårt nye lekeland
.
Dessverre har Andrei begynt å røyke. Begynt er vel kanskje feil å si, da han ifølge seg selv har røykt siden han var 5 (!)
.
Dessverre har Andrei begynt å røyke. Begynt er vel kanskje feil å si, da han ifølge seg selv har røykt siden han var 5 (!)
Nå vet vi jo at en del av det han har vært borti i Tallinn er tusen ganger verre enn sigaretter, men det er rart med det man ser som da blir noe konkret. Vi kunne ikke skjønne hvor han fikk tak i røyk, alt han fant ute var jo vått, og jeg fant aldri noe i lommene hans, men jeg luktet det. Han lot bare de våte tørke og røyket sneipene. Ikke mye vits i å nekte han i to uker, så jeg sa at det er greit. "Jeg liker det ikke, men ikke lyv og si at du ikke har eller at du ikke røyker." Etter det fortalte han meg hver gang han skulle ut å ta seg en blås. Ikke lett å nikke og si ok, men heller det at han lyver om det.
3. januar hentet Robsrud Andrei og Oksana. De skulle fly tilbake med Zenja. Han gledet seg sikkert stort med timer på flyet med vår lille gullguttJ
Denne gangen var det mye lettere å sende dem tilbake. Oksana har en god mor som er glad i henne og tar seg av henne. Det har ikke Andrei, men heldigvis er det til barnehjemmet i Tapa han skal. Der er det folk som er glad i han og som vil prøve å ta vare på han.
Det å ha dem her over jul og nyttår vekker alle følelser fra sinne og frustrasjon til lykke og stor glede over å være sammen med dem. Det er godt å se at de slapper av, koser seg, har det moro og føler seg trygge. Og de vet de kommer tilbake neste år.
Julen hadde ikke vært det samme uten.
Denne gangen var det mye lettere å sende dem tilbake. Oksana har en god mor som er glad i henne og tar seg av henne. Det har ikke Andrei, men heldigvis er det til barnehjemmet i Tapa han skal. Der er det folk som er glad i han og som vil prøve å ta vare på han.
Det å ha dem her over jul og nyttår vekker alle følelser fra sinne og frustrasjon til lykke og stor glede over å være sammen med dem. Det er godt å se at de slapper av, koser seg, har det moro og føler seg trygge. Og de vet de kommer tilbake neste år.
Julen hadde ikke vært det samme uten.
Andrei er veldig glad i akebrettet sitt og bestemte seg for å la skiene ligge hjemme noen turer. Vi vet at det ikke er så populært, men vi holder oss unna skisporet. Ellers er Havnabakken et ypperlig sted å ake og særlig i år med all den flotte snøen! Men det går hardt for seg, og det ble vel for mye for den stakkars blå, som tok siste tur i bakken dagen før de skulle dra. Det ble visst for voldsomt med Andrei som sjåførJ
